O herlega helger

Det er stort sett i helgene det skjer. Både på godt og vondt. Forrige helg var litt vond for caravellen vår. Den fikk nemlig lov til å sove alene hjemmefra en natt, hvilket endte med at den var helt ute og kjøre lørdag morgen. Og da mener jeg ikke bokstavelig talt. Noen hadde hatt det alvorlig gøy med å leke MacGyver/ Grand Theft Auto fredag natt. Heldigvis har svært få biltyveri som profesjon, så til tross for at hele rattstammen var voldtatt og alle ledningene klippet, hadde de ikke flyttet bilen så mye som en centimeter. HAHAHA! In your face! Men helt alvorlig... unødvendig altså. Den som før øvrig klarte å få liv i bilen igjen var Sindre. 

Denne helgen ble ingenting stjålet, bare lagt til. Mannen på polet ga meg kjærlighet på pinne, så nå vet jeg hvor jeg skal gå mye oftere, for der er det jo gratis godteri å oppdrive!!

På lørdag fikk Marianne guttelus. Æææsj, guttelus! 

I dag fant jeg igjen den savnede ullsokken til Sindre, og innså at det oftere burde støvsuges under sofaen.

'

Da jeg konfronterte Bot med at han måtte slutte å koste dritt inn under sofaen, bare docket han unna alle spørsmålene mine!

(Oh the elendige wordplay...)

Og det var det. Husk å feire bollesøndag alle sammen!

643 m.o.h.

Forrige lørdag overvar vi en av årets vakreste begivenheter. Eller, begivenhet i alle fall. I tillegg fikk jeg ta Ulriksbanen. På lørdager går den røde oppover, og den gule nedover.

På små 643 meter over havets midlere normalvannstand (nerd-alarm) løp normal- og sexylubbygde grønne menn rundt med truger på beina og skjøt med sprettert. Noen hadde også refleksvest og hjelm på. Tryggest sånn. Sindre hadde på seg farmorstrikket topplue og sekk, og følte seg veldig norsk da noen plutselig dro fram munnharpen  sin og dro en trall over anlegget. 

Bilde!

Jarle deltok, og gjett om han vant truge-VM liksom! Så fikk han et par truger i gave men de måtte han gi vekk fordi han fikk stille til start gratis. Men lapskausporsjonen sin fikk han beholde. Så gikk vi hjem igjen.

Small, but not enough

Har fått meg en skjorte med sånn fin logo på jeg. Very VIP.

Eneste problemet med slike prefabrikkerte, masseproduserte klesplagg er at de ikke finnes i størrelse ekstra-små? Aldri? Det stemmer. Nå som jeg faktisk er godt og vel fireogtyve år kan jeg takle at genseren ikke ser ut som kroppsmaling på kropp. Vil helst slippe i grunn. Men sekk har jo aldri vært på moten så vidt meg bekjent. Hadde riktignok på meg striesekk en gang, men da prøvde jeg med overlegg å se ut som et troll.

Så fruen fant fram knappenåler og tråd, tråklet seg avgårde og symaskinsydde helt til skjorten fikk en lekker, figurnær form. Illustrasjonsfotoet ble kanskje ikke fullt så flatterende som jeg forestilte meg på forhånd, men you get the picture. Skal gå og kjefte litt på bukseknappen nå.

Yes, klar for nye oppdrag!

Ut på tur, hjem og ut igjen

For tre helger siden dro vi på road trip med full niseter til D. (Stord, get it?) Jeg hadde vage planer om å ta en del bilder, men etter en liten stund hadde jeg flyttet kameraet rundt såpass mange ganger at jeg ikke orket å lete etter det lenger. Ved nærmere ettertanke kan det kanskje ha vært like greit. Vedlagt finnes bilde av nesten tom bil, et såkalt "før"-bilde:

Litt verre med det der "etter"-bildet. Vi vet jo fra Top Model at gruppebilder er vanskelig, man kan lett forsvinne i mengden, få et lite optimalt ansiktsuttrykk eller ugrasiøs kroppsposisjon. En eller annen klarer jo alltid å se litt brautende/ skjeldende/ svingstang ut. Men det hjelper ikke, så klart skal alle festbilder ut på nettet, ingen unntak!

Denne gangen likte fergebillettøren oss også, og vi fikk leke buss.

Se! Helt fremst! 

Og så dro vi hjem igjen, noe som resulterte i at jeg noen dager senere laget pannekaker. Og til dere som mente det var litt i overkant med tre små stekepanner og bare "det går an å bytte, Lise", se her da!

Tre panner på en gang, og du har pannekakemiddag på minimalt med tid. Legg for øvrig merke til dampen fra den venstre pannen. Oou, tøft!

Vi har også vært på Ylvis! Ingenting for sarte sjeler. Man får ikke lov å ta bilde under forestillingen, men de har et ganske fint sceneteppe. 

Og i helgen var jeg på Lillehammer. Som vanlig var tribunen smikkfull.

Nei helt alvorlig, hvem er det som drar til Lillehammer for å se på en konkurranse som starter 0830 på en søndag?! Og treningsstart 0630? Altså, de må huske på at man ikke bare skal turne. Man skal også drikke øl og spille Trivial Pursuit. 

Oppsummering

Vips var det jo desember, og Sindre fikk pent innpakket julekalender.

Det fikk Kim også.

Så måtte man jo teste alt som finnes av juleøl, og Sindre pyntet seg for anledningen.

(Finn én feil.)

Jeg sørget for litt heimespøta julepynt.

Mens Sindre ville henge all den fineste pynten vi eier på juletreet.

Året var nesten ferdig, men først tok alle med seg tapas og spiste seg stappmette.

BT kom med glowsticks og så lekte vi raveparty som om det var 2010, men det var ikke det lenger.

Jeg kom ikke på noen bra avslutning til dette innlegget, men legger ved et bilde av en grill.

Brakk

Tenkte det begynte å bli en stund siden jeg har blogget, og så fant jeg ut at vi snakker halvannen måned. Med tanke på å opprettholde lesertall går denslags under bloggmessig selvmord. På en annen side har jeg ikke mange lesere uansett, så jeg tar det ikke så tungt.

Dessuten må man jo følge med i tiden, og i desember var det veldig populært å ta bloggpause fordi man var sliten, ikke syntes det var morsomt lenger, måtte gå noen runder i seg selv eller fordi 1% av leserne offentlig og fullstendig anonymt uttalte at de synes du er dust.

Jeg har bare ikke giddet å skrive noe, fordi jeg hadde mer lyst å lage julepynt. Og sånn. Beklager... ikke! Hoho! Men fint at folk leser det som blir skrevet altså. Nå skal jeg sy sammen et innlegg, såfremt kameraet mitt har noen festlige bilder fra de siste to månedene. Burde være grei skuring det.

Det ska'kje være mulig

Lagt merke til at det har vært litt kaldt i det siste? Jada, har blitt vant til det nå.

Ut døren mandag morgen, for en gangs skyld to minutter i pluss, med lunsjen i hånden og et syltetøyglass under armen. På de kaldeste dagene setter mannen inn vifteovn i småbilen når han går, så en liten halvtime senere er den smeltet og levelig for kalde koner. Rett og slett litt sweet. Bortsett fra den dagen, selvfølgelig. Hadde jo ikke tenkt på det, men den ovnen lå jo så klart i huset etter at vi måtte av-ise skyvedøren. Nå har den fått seg ny tettelist, men det hjelper jo svært lite på den nedfryste bilen min. Vips røk de to minuttene og enda litt til.

Åpner døren på førersiden. Eller rettere sagt, det gjør jeg ikke. Hal-i-og-dra! Nope. Ååkei. Passasjersiden må da gå opp. Bortsett fra at vi gjorde plass til alle kompisbilene på lørdag, så den siden står kliss opp i caravellen. Plass til kroppen, men ikke mye armslag.

Så da står man der, da, og håper bagasjeluken ikke har bukket under for natten den også. Sim-sala-suksess! Flotte greier, da gjelder det jo bare å bukte seg inn. Og da altså, skjer det nesten umulige. Av alle gudsforlatte steder på alle mulige øde tidspunkt på døgnet. Det ska'kje være mulig. En varebil kommer kjørende og stanser. Rett. Ved. Siden. Av. Meg. Når jeg skal til å gjøre idiot ut av meg selv og leke slange gjennom bakluken på bilen.

Jeg ser på den. Den står der. Jeg tenker nå går tiden. Den står der. Jeg vet bilen skal ned bakken. Ingen grunn for å bare stå der, kom deg ned til betongarbeidet ditt. Kan sverge på at det sitter en dude der inni og fniser og venter på å se noen åle seg gjennom bilen sin. Og den kjører ikke. Neida, ikke før jeg har klatret over bagasjerommet, sklidd meg over baksetet og knotet meg fram i førersetet. Da beveger åderet på deg.

Men - haha! Gikk glipp av resten av showet, gitt! Førerdøren gikk fremdeles ikke opp den nemlig, så det endte med reprise og ut igjen samme veien, ålende med hodet først ut av bakenden på micraen. Og som en grand finale, überskvise meg inn passasjerdøren mellom de to bilene. 

Blåmandag.

Det er kaldt ute, så jeg gidder ikke å ta et bilde av de faktiske forholdene. Men her er et tilnærmet illustrasjonsfoto. Legg på mental is.

Awesomness in the making

Bedriftslegen

Sånn sjekker man munnen:

"Gapoppsiaa"

"?"

"Ferdig"

"A?"

Legen: "Sjekker du brystene dine selv?"
Meg: "Øh... jada."
Legen: "Det må du gjøre hver måned."
Meg: "Ok."
Legen: "For om 30 år, da vet du hvordan de kjennes ut."
Meg: "Oki."
Legen: "Hvis du vil så kan jeg sjekke brystene for deg i dag?"
Meg: "Nei det går bra."

Viktig å prioritere.

Heineken

NB: Lesing av innlegg kan føre til øltørste. 

Uten dypere mening enn at sharing is caring:

Heineken før i tiden.

Heineken nå i tiden.

Gammel Heineken.

Ny Heineken.

Mye Heineken.

Lite Heineken.

MedisinHeineken.

  

Ha en fin uke!

Nerd

Lagde en til jeg!

(Ps: Hvis du bare ser et bilde, gjelder det lene deg tilbake på den sikkert awesome gode stolen du sitter i, og vente litt. As goes for Åme i innlegg below.)

Kjole til julebordet?

Facebook-annonse:

Litt ekstra oppmerksomhet får man sikkert ja. God idé!

Høst?

I år tror jeg jammen at verden har skippet rett fra sommer til vinter. Høst er bare såå totusenogåtte liksom. Hva skjedde med regn og vind og blader og denslags? Ikke kom og si at alt det skjedde forrige uke da jeg var i Egypt, for det heter tross alt høstmåneder.

Fredag.

Søndag.

Så sjekket jeg værstatistikken på yr.no og met.no. Og joda! September var 0,8 °C varmere enn snittet, mens oktober var 0,2 °C kaldere. Sånt merker man jo veldig godt. 

Fun fact: Dagen det har regnet mest i år, var faktisk bursdagen min. Really? Syntes ikke den dagen var så ille jeg. 

Så jeg sjekket om vi er på vei inn i en global tørke. Grovt sett nærmer vi oss halvannen meter med nedbør i løpet av året. Det betyr at jeg er glad drenering er oppfunnet, ettersom jeg ellers snart måtte puste gjennom sugerør. På et godt år burde imidlertid også Sindre begynne å få problemer. 

Så da er høst ut, regn ut, høye strømpriser inn og ørken skikkelig chic.

Danmarksplass våren 2011.

Verdens største åme

I sommer var åmene på hytten helt eksepsjonelt forvokste, bare se på den som kravlet over bilene våre!

Meya meya!

Tok en liten svipptur til Egypt. Er jo tross alt bare 6 timer og 30 varmegrader unna.

Lett lunk i badevannet, så vi hoppet likegodt uti og fikk øyekontakt med delfiner, lekte med dem og så en bæsje. (Rett ved siden av meg. E-ew.) La meg legge til at de var mange, de var helt ville, og du er skikkelig misunnelig. Fikk ikke tatt bilde fordi jeg måtte passe på at de ikke spiste meg. Neida. Men de er faktisk dritsvære, og Sindre tok på en. Så svømte han og den nye kompisen litt i ring sammen. 

Fra vått til tørt: jeg er sikker på at ikke en eneste unge har sandkasse i det landet, de går heller ut i gaten for å lage borg. Når man skal ut i ørkenen og hilse på beduiner kan man gjerne oppføre seg litt stealth og ta på sjal. Egentlig burde vi slengt på favorittkjortelen også, men den hadde jeg glemt i kufferten.

Hassan, Nassan, Ali og Baba:

Bakgrunnen for refleksvestene: Lærekjøring på kamel.

 Har du ikke vært i Egypt, så: Jalla jalla, kom deg avgårde!

Ordliste:

Meya meya : 100 % bra

Jalla jalla: Opp med farten!