Det ska'kje være mulig

Lagt merke til at det har vært litt kaldt i det siste? Jada, har blitt vant til det nå.

Ut døren mandag morgen, for en gangs skyld to minutter i pluss, med lunsjen i hånden og et syltetøyglass under armen. På de kaldeste dagene setter mannen inn vifteovn i småbilen når han går, så en liten halvtime senere er den smeltet og levelig for kalde koner. Rett og slett litt sweet. Bortsett fra den dagen, selvfølgelig. Hadde jo ikke tenkt på det, men den ovnen lå jo så klart i huset etter at vi måtte av-ise skyvedøren. Nå har den fått seg ny tettelist, men det hjelper jo svært lite på den nedfryste bilen min. Vips røk de to minuttene og enda litt til.

Åpner døren på førersiden. Eller rettere sagt, det gjør jeg ikke. Hal-i-og-dra! Nope. Ååkei. Passasjersiden må da gå opp. Bortsett fra at vi gjorde plass til alle kompisbilene på lørdag, så den siden står kliss opp i caravellen. Plass til kroppen, men ikke mye armslag.

Så da står man der, da, og håper bagasjeluken ikke har bukket under for natten den også. Sim-sala-suksess! Flotte greier, da gjelder det jo bare å bukte seg inn. Og da altså, skjer det nesten umulige. Av alle gudsforlatte steder på alle mulige øde tidspunkt på døgnet. Det ska'kje være mulig. En varebil kommer kjørende og stanser. Rett. Ved. Siden. Av. Meg. Når jeg skal til å gjøre idiot ut av meg selv og leke slange gjennom bakluken på bilen.

Jeg ser på den. Den står der. Jeg tenker nå går tiden. Den står der. Jeg vet bilen skal ned bakken. Ingen grunn for å bare stå der, kom deg ned til betongarbeidet ditt. Kan sverge på at det sitter en dude der inni og fniser og venter på å se noen åle seg gjennom bilen sin. Og den kjører ikke. Neida, ikke før jeg har klatret over bagasjerommet, sklidd meg over baksetet og knotet meg fram i førersetet. Da beveger åderet på deg.

Men - haha! Gikk glipp av resten av showet, gitt! Førerdøren gikk fremdeles ikke opp den nemlig, så det endte med reprise og ut igjen samme veien, ålende med hodet først ut av bakenden på micraen. Og som en grand finale, überskvise meg inn passasjerdøren mellom de to bilene. 

Blåmandag.

Det er kaldt ute, så jeg gidder ikke å ta et bilde av de faktiske forholdene. Men her er et tilnærmet illustrasjonsfoto. Legg på mental is.