Av og til bare baller det på seg. En ting fører til en annen, og før du vet ordet av det har du gledet et fattig barn. La meg være litt mer presis. Jeg kom hjem fra skolen i dag og skulle være en student som kunne klappe seg selv på skulderen når dagen er omme. Til det behøvdes en printer. Fagstoff kan naturligvis leses på pc'en, men er mer behagelig å forholde seg til i papirform. Dessuten hadde jeg klart å scanne arkene inn opp-ned. Problemet var at printeren manglet en kabel, og for å sette den i måtte jeg klatre opp på pulten. Lettere sagt enn gjort, ettersom bordet bærte mer preg av oppbevaring enn studering. Dermed var ryddingen på gang. Etter å ha skummet noen "dette må dere lese folkens!"- bransjerelaterte greier, åpnet jeg Planposten for å bla gjennom før det bar i resirkuleringen. De ba alle sine medlemmer pent om å gå inn på nettsiden og registrere e-postadressen, så portoen heller kunne gå til malariavaksiner. Jeg hadde allerede fått en helt utrolig mengde meningsløs reklame mellom dagens ingen brev i postkassen, og så mitt snitt til å hjelpe både environmenten, postmannen og malariaofre. Og fadderbarnet mitt. Siden jeg allerede var logget inn på siden, endte det med å sende avgårde både "how are you doing"-brev og fotball. Så kunne jeg klappe meg på skulderen for fin innsats i dag, allerede før jeg hadde fått printeren opp og gå. *Klappe klappe*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar