Vi har tidligere levd med en ovnsbakt Moccamaster og Friele Instant for å sparke oss opp om morgenen. Men til bursdagen sin i år fikk Sindre en espressomaskin. En litt stor sak (mener noen), dog svart og svært passende på kjøkkenbenken. Den har gitt oss utallige kopper med triple espresso, karamell-latte og kaffesjokkamokka fra både ferske bønner og pulver. Vi har rett og slett blitt svært vant til å slå på en kopp kvalitetskaffe til enhver ønskelig tid, og har fått et gledelig og lett avhengig forhold til maskinen. Helt til i forgårs. Der kommer pappa på besøk, og som seg hør og bør blir jo våre gjester tilbudt en kopp mørk fluid i valgfri variant. Man vil da dele på godene. Men nei, der sa vår tre måneder gamle kaffemaker stopp, og lyste i stedet opp et "warning"-skilt på skjermen. En dings som styrer noe greier inni er ødelagt. Fordi vi slo den på, liksom. Og vi som har behandlet den så fint, stakkars liten. Lefdal visste ikke hvem som reparerte sånne for dem, nei det var jo for mye å forlange, så min personlige og velkvalifiserte servicetekniker hadde ingen mulighet til å godsnakke med verkstedet og få tatt en liten hjemmeservice uten å forringe garantien. Da måtte vi ta turen og levere den fra oss, og på veien hjem grep angsten meg; ingen kaffemaskin i julen?
Ja, takk Nei!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar