Kjendisblogger

Jeg har ikke tatt meg bryet med å slå opp definisjonen av "kjendisblogg", men here we go, frøken er inspirert.

Du har faktiske A/B/C-kjendiser. Linni Meister for eksempel, er aktiv på bloggingsen og en svoren tilhenger av overskriften "Oh my god!" (Tenk det.) Jens Stoltenberg gjør også et hederlig forsøk på å følge trenden i tiden, rette seg inn på de moderne mediene og møte folket der de er. Jada. Boring! Han når ikke kjendisbloggerne opp til lilletåen med antall treff engang. Topp politikk: 7.500 treff. Topp tøys: 65.000. For dagen.

Et knippe nordmenn jobber mot status som D eller DD-kjendis ved å blogge mye, ofte, og om uinteressante ting. F.eks. "se hva jeg hadde til middag i dag" og "dette er kjæresten min, nuss, nuss". Og vi biter på. Hvem bryr seg om skolepolitikk når man kan lese om lipgloss? (Svært få, dette var retorisk.)

La meg fortelle litt om kjendisbloggerne våre. I forgårs tittet jeg innom noen av topp 100-besøkende bloggene fra Norge. De mest populære er en veldig åpent homofil 18-åring, mannen hans (ja mannen, de giftet seg nettopp og deretter dro de på Halloweenpartey. Kult, hæ?) og venninnen. I praksis kan du lese om akkurat de samme hendelsene, tre ganger! For øvrig er "svært ung og gravid/mor" noe mange nordmenn finner interessant å følge. Den søteste bloggen jeg snublet over er "hjartesmil", en jente som tykkjer alt er så fint. Endelig hadde jeg funnet en som skriver grunnet intens kløe i tastefingrene. Så nært, men nei. Hun har selvfølgelig klart å snike inn en besøksteller hun også.

Snart får vi nok se dem i Se & Hør etter kjendisbloggfesten. (Som en annen kjent blogger for øvrig brukte en del spalteplass på å disse. Krig.)

Jeg har hørt vi er generasjonen der alle har lyst å bli "noe med media" når vi blir store. Så når ikke det fungerer (TV2 slide jo lide f.eks.) tar vi saken i egne hender. Å engasjere seg i politikken tar for mye tid (og er knusekjedelig), å publisere litt om noen nye kjoler og sånn går radig unna. Dessuten har sistnevnte mer interesse for bredden av folket på daglig basis, og ikke bare en uke hvert 2. år.

Kjenner nesten jeg får litt dårlig samvittighet for å skrible om alt mulig nyttig og unyttig selv, og burde i grunn meldt meg inn i Natur og Ungdom i stedet. Jeg leste en lærd mann som sa noe om at Facebook gir oss en følelse av å gjøre noe viktig, mens vi i realiteten bare sitter på baken. Folk har jo ikke blitt bedre sjåfører siden jeg meldte meg inn i gruppen "Ikke kjør på piggsvin for faen!". Men jammen har jeg tatt et standpunkt!

Jeg sliter litt med å komme med et poeng her på slutten, for jeg har verken noe imot at folk blogger både dag og natt (de er litt festlig), og å forstå hvorfor politikerbloggene ikke skyter i taket på besøksmålingene er ganske åpenlyst. (Hele befolkningen er fjortis.)

Men måtte jeg aldri nå en sånn liste! Hvordan folk kan legge ut hele livet sitt detaljert i tekst og bilde når de vet at fire tusen fremmede får det med seg hver eneste dag... Jøss. Selv jeg modererer meg, som sikkert kan telle leserne på en hånd eller to, eventuelt også en fot på en god dag. (Hei til dere alle!) Eksempel: Vi vet hvor du bor, og vi vet at du ikke er hjemme. Stakkars forsikringsselskap som ikke har makt mot sånn idioti.

Ah, skal si det lindret skrivekløen. Det er så vanskelig å bruke parenteser når jeg prater.