Toro har vært min o'store middagsgud i flere år, men nå prøver jeg å trappe ned. Luft-i-pose smaker greit nok det, og har greit nok med næring. Men det finnes så veldig mye bedre og mer næringsrike alternativer, uten at det behøver å bli så komplisert. (Tror jeg.)
I forrige uke hadde vi derfor hjemmelaget tomatsuppe til middag med både ekte tomater i og litt halvfalskt, også kalt hermetiserte, grovhakkede tomater. Jeg har hørt at frosne og hermetiserte grønnsaker er et godt alternativ til ferske, og ved å unngå å lese innholdsfortegnelsen så velger jeg å si de stiller tilnærmet likt. Dermed stadfester jeg at "hjemmelaget"-konseptet er intakt.
Kutt- kok- blablabla, vi spoler framover til tomatene er kokt ihjel. "Kjør det hele glatt med en stavmikser." Hm... stavmikser? (Nå skjønner du sikkert hvor historien ender. Du tippet utover hele kjøkkenet?) Jeg har da ingen stavmikser. Det nærmeste er en elektrisk visp (ubrukelig i denne sammenheng) eller en kjøkkenmaskin (for stor til å gidde å ta fram) og en blender (gikk for den). Tydeligvis så klarer man fint å holde lokket på når man blender frosne ting, men det er en bug i systemet på allerede flytende, varm væske. Jeg klarte ikke å holde fast den hersens toppen. Heldigvis ble suppen tatt imot av kjøkkenbenken, vinduet, melposen (inn- og utvendig), kaffiboksene, krydderglassene og den überkule kjøleskapsmagneten med bilde av Pave Johannes Paul II. (Kjøpte den i en kirke i Roma- syntes det var så tacky og hedensk at jeg ikke kunne styre meg.) Kult. Angrer i ettertid på at jeg ikke tok bilde, slik jeg gjorde da jeg mistet syltetøy utover hele kjøleskapet. Hadde blitt en god latter, njaa. Flott det. Så måtte man vaske.
Suppen ble for øvrig meget god, og slettes ikke for klumpete. Så det funket jo på et vis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar