Helt løk

Jeg har nettopp kuttet løk med livet som innsats! Ikke litt tull engang.

Verre grinemat kan jeg ikke huske å ha vært borti. Etter en halv løk hadde øyesverten gitt tapt, og måtte ofres for ikke å gjøre vondt verre. Dessuten skulle faktisk to og en halv løk til bli hakkemat før jeg ga meg.

Jeg puttet hodet ned i vasken to ganger mens springen var på. Ikke helt sikker på om det hjalp, men har hørt noe greier om løk og rennende vann. Placeboeffekt har jeg uansett troen på. Skylte også munnen en gang, men lurer på det egentlig var underbevisstheten som fortalte at jeg var tørst. Anyshow, den hissigste løken i mitt minne.

SÅ! Åffor då då? I google it.

Jeg trodde jo kanskje løken er inne i sin heftigste sesong, og har mye mer tårestoff i seg enn resten av året. Fant ikke noe om det, så kanskje ikke. Men to syvendeklassinger har fått en pris for å forske litt. Og nå skal du høre her:

"Ellers kommer det an på [...] hvor høy du er. Desto lengre du står fra løken, jo mindre gråter du. Snur du hodet vekk vil du heller ikke gråte [...]"

Derfor kuttet jeg resten av løken sånn her (fakta):

(Plukket selvfølgelig ut den forklaringen jeg trodde mest på. Resten står her.)