Jeg blir litt i tvil. Burde jeg blogge om dette? Legge ut bilder? Bre ut til både fattern og svigermuttern om all vår uskyldige moro? Og fortelle om cowboyhatten som gikk rundgang, vannslange-limboen, grimseidmesterskap i spettkast, hjemmelaget kebab og oljebuksene med småfrekk tekst på stumpen. På en annen side, å nippe en liten jägermeisster til frokostdessert er slett ikke ukjent i mine familiære kretser. Derfor serverer jeg noen bilder fra Grimseiddagene som attåt til helgen. Uansett hvem som ser dem.
Så mange mennesker fikk vi plass til på terrassen, og enda var det luft mellom:
Kim tråkket på en glødende kullbit og hadde heldigvis passende førstehjelpsutstyr for hånden. Sindre klarte å gjøre et tilsvarende krumspring, men valgte å ignorere det og løpe barfot rundt resten av helgen med Jarle på skuldrene. På søndag hadde jeg derfor gleden av å klippe sårkanter og rense ut flis og grus fra tåballen hans.
Vi har lenge vurdert å kjøpe flere møbler til stuen, men fant i stedet ut at vi ville fylle gulvet ved hjelp av Oda og Miley Cyrus.
Under vises en illustras-jon av gestikulas-jon-er.
Lørdag. Klokken har allerede passert halv to, og jeg konstaterer at det er på tide å finne fram hatten. Ikke fordi jeg er kald på hodet, men for å minne folk om at kaffe gjør underverker når man har slumret seks timer i telt i sin egen hage.
Mannskapet fyller kjøletønnen med is og vann. Siden vi snakker mer bekk enn foss, ble det tid til en runde limbo. Og en vannkrig.
Der er jammen hatten igjen også. Første regnværsdag blir sannsynligvis interessant hos et visst elektrikerfirma grunnet sprittusj. "Sexy back <3"og "penger her". Noen våknet også opp til tusjtatoveringer av det tvilsomme slaget. Eller når vi snakker om "slag", at noen hadde tatt et slag tre-på-rad på ryggen sin. Stilig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar